Diakonien er godt innarbeidet i Klæbu, og en vesentlig del av menighetens virksomhet. Klæbu menighet har egen diakoniplan og diakoniutvalg. Ny diakon vil få muligheten til å utarbeide en revidert plan ut fra nye nasjonale retningslinjer, tilpasset lokale forhold i Klæbu. På den måten sette sitt preg på den diakonale tjenesten i menigheten, i nært samarbeid med Klæbu menighetsråd. Arbeidet vil i stor grad være rettet mot eldre hjemmeboende, funksjonshemmede og integrering av bosatte flyktningfamilier.
Klæbu menighet skal fortsette det gode samarbeidet med helse og omsorgstjenesten i kommunen, frivilligsentralen, organisasjoner og lag, samt skolene i nærmiljøet.
Klæbu kan tilby gode lokaler og uteområder for aktiviteter, turer og undervisning. «Håpshagen» er vårt nye hageprosjekt til utvikling for gode opp-levelser for barn og unge, knyttet opp mot Kirkestua.
Diakonen har felles arbeidsgiver med de øvrige diakonene i Trondheim. Dette gir muligheter for å være en del av et større fellesskap og drive byomfattende tiltak og utvikling, i fellesskap med de andre diakonene i byen.
Klæbu menighet signaliserer gjennom sin strategi en offensiv holdning til diakoni. Samtidig ønsker menigheten også å ha et tydelig ståsted i den mer tradisjonelle diakonien, der møter med enkeltindivider er en viktig del av tjenesten. Arbeidsoppgavene til den nye diakon vil derfor favne ganske bredt. Samtidig vil det være gode muligheter for en diakon med spesielle kompetanseområder å sette sitt særpreg på det diakonale arbeidet i menigheten.
For øvrig vises til «Kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for diakoner» fastsatt av Kirkemøtet 20. november 2004 med hjemmel i lov av 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke. Dersom det blant søkerne ikke er grunnlag for tilsetting av diakon, kan personer med annen relevant utdanning tilsettes midlertidig som diakonimedarbeider under forutsetning av at den som ansettes gjennomfører videreutdanning til diakon og gjennom det kvalifiserer seg til den utlyste stillingen.
Klæbu menighet ble en del av Trondheim fra 1.1.2020, og ligger en liten halvtimes reisevei fra sentrum av byen. Menigheten har ca 5000 medlemmer i DNK. Soknet har en ung befolkning, og Klæbu har tradisjonelt vært et sted med mange barnefamilier. Vi i Klæbu liker å kalle bygda/bydelen vår «Beste bygda i by’n» og er en bygd i randsonen mellom by og land. Området innbyr til mange fine naturopplevelser og har et aktivt idrettsmiljø.
Kirkestaben i Klæbu består av diakon, kateket, ungdomsdiakoni-medarbeider, organist, kirketjenere, menighetsforvalter og menighetspedagog i tillegg til sokneprest. Kirkesøkningen kunne vært større, men det er god oppslutning om dåp og konfirmasjon i menigheten.
Kirkelig fellesråd i Trondheim har ca. 160 medarbeidere tilknyttet drift av 16 menigheter og 18 kirkegårder/gravplasser. Fellesrådet har også ansvar for drift, vedlikehold og utvikling av 20 kirkebygg, 4 kapeller og ett krematorium med seremonirom, samt økonomiske og administrative servicefunksjoner for alle menigheter i Trondheim.
Sammen med menighetene har fellesrådet som mål å virkeliggjøre at byens befolkning møter en aktiv, åpen og inkluderende folkekirke og at gravferdstjenester blir utført på en verdig måte. Mål og strategiplan for Fellesrådet legger stor vekt på å være en kirke hvor folk er.